Får fredsprisen for en avtale som sikrer utsatte grupper

Gina Torry

Kvinners og minoriteters rettigheter er spesielt vektlagt i fredsavtalen i Colombia.

I motsetning til sine forgjengere har den colombianske presidenten Juan Manuel Santos forstått at en ubøyelig militær tilnærming, der vinneren tar alt, ikke ville føre frem. Resultatene fra de årene colombianske myndighetene har ført en «tøff militær politikk», er væpnede konflikter, overgrep og grusomme menneskerettsbrudd. Krigen er en viktig årsak til at en stor del av befolkningen lever på, eller langt under, fattigdomsgrensen.

I stedet har president Santos forsøkt å skape en inkluderende, fredsbyggende forhandlingsprosess og har erkjent at en varig fred som kan bringe landet tilbake til velstand, ikke kan vinnes gjennom tvang.

Komplisert prosess

Det er ikke enkelt å forhandle frem fred – prosessen er langt mer kompleks og komplisert enn det krigføring er.

En annen utfordring er å oppnå en inkluderende fredsprosess, som involverer interessenter fra mange områder – ikke bare menn med våpen og dresskledde menn – og som tar hensyn til konfliktens effekt på livet til hele befolkningen, med sine mange identiteter.

Den colombianske fredsavtalen, som skal være «den endelige avtalen, som skal avslutte den væpnede konflikten og bygge en stabil og varig fred», er en sann avtale for vår tid.

De væpnede konfliktene og landskapene de utkjempes i, har endret natur. Moderne væpnet konflikt oppstår sjelden mellom profesjonelle hærstyrker. Vanligere er konflikter mellom nasjonalstater og væpnede grupper som øver vold mot sivilbefolkningen.

Mange kvinner deltok

Mange meklingsstrategier, våpenstillstands- og fredsavtaler har bare bestått i gjenbruk av gamle modeller som ikke har rammer som er i stand til å sikre varig fred i dagens verden.

De colombianske fredsforhandlingene i Havanna involverte et historisk høyt antall kvinner og eksperter på kjønnsspørsmål – blant andre kvinner utnevnt av president Santos som representanter for den colombianske regjeringen.

Eksperter på kvinners rettigheter og kjønnsrelaterte spørsmål har brakt en rekke sikkerhetsspørsmål og -behov inn i forhandlingene, blant annet knyttet til urbefolkning, distriktsbefolkning, internt fortrengte kvinner av afrikansk opprinnelse, stridende kvinner og kvinner engasjert i FARC i ikke-militære roller samt situasjonen til LGBTI-befolkningen (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interseksuelle).

Denne inkluderende prosessen fant ikke sted i et vakuum. En massiv mobilisering av representanter for diverse organisasjoner, blant annet kvinnerettsorganisasjoner og organisasjoner for voldsofre, ga mulighet til å legge frem behov og ønsker for myndighetene. Kvinner fikk rom til å uttrykke hvordan krigen påvirker deres liv og sitt syn på retten til trygghet, fred, tilgang til jord og oppreisning etter urett.

Avtale uten sidestykke

Resultatet er en avtale som gjenspeiler mange av disse spørsmålene. Innledningen til avtalen sier uttrykkelig at:

«Den endelige avtalen legger spesielt vekt på de grunnleggende rettighetene til kvinner, til sårbare samfunnsgrupper, som urbefolkning, jenter, gutter og ungdommer av afrikansk opprinnelse og andre etnisk differensierte grupper; de grunnleggende rettighetene til småbønder, både menn og kvinner, de vesentlige rettighetene til handikappede og alle folkegrupper som er fortrengt på grunn av konflikten, samt eldres og LGBTI-befolkningens grunnleggende rettigheter.»

Dette språket, og den inkluderende teksten i den omfattende avtalen som følger, er uten sidestykke.

Frem til 2013 har for eksempel bare tre våpenhvileavtaler satt forbud mot konfliktrelatert seksuell vold og fastslått av slike handlinger er brudd på våpenhvilen. Hittil har få fredsavtaler nevnt noe om mekanismer for å sikre at seksuell vold, brukt som metode og konflikttaktikk – ofte i stedet for gevær – ikke får fortsette ustraffet i «fredstid».

Inkluderende fred

Den colombianske fredsavtalen er derimot skrevet i et tydelig språk som dekker seksuell helse og reproduksjonshelse, og den sikrer at konfliktrelatert seksuell vold «ikke under noen omstendigheter skal vernes mot rettslig forfølgelse eller unnskyldes», at slike forbrytelser ikke midlertidig skal ses gjennom fingrene med, og at det skal nedsettes et spesielt etterforskningsorgan for seksuelle voldsforbrytelser.

Veien til fred kan være lang og full av fallgruver. Årets fredspris gjenspeiler presidentens harde arbeid, men også arbeidet til alle colombianere. De har vist verden – og andre som kjemper mot vold og konflikter – at det er mulig å oppnå en inkluderende, ikke-militær, menneskeorientert fred.


Gina Torry er ekspert på kjønns- og sikkerhetsspørsmål og har spesialisert seg på kjønnsperspektiver og beskyttelse av sivile under våpenhvile og i fredsforhandlinger. Hun er en av lederne for den norske organisasjonen Partnership for Change (USA).

Publisert i Aftenposten

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s